Overhørt i Moskva: Hva du snakket om denne uken

    Anonim
    Overhørt i Moskva: Hva du snakket om denne uken 22913_1

    - Hallo. Kan du kaste meg fem hundre rubler til kortet? MEN? Klar. MEN? Nei, ikke fornærmet, selvfølgelig. Jeg ville ikke kaste meg heller.

    - Jeg er generelt overrasket over hvordan Ruslan har kommunisert med sykepleieren. La oss gå for å ri på ostekakene, sier han til ham: "Row!" Han tok, det betyr at jeg gikk. Lydig slik. Ruslan til ham: "Slapp av!" Det på benken satte seg, sitter. Ruslan ham igjen: "ri!" Som om hunden med sin sønn forvirret.

    Generelt, i t-banen, liker jeg mest mann med Belyash. Van Love er enkel.

    Jeg er vanligvis skuffet over dette coronavirus. Han bare bare på gode mennesker rettet mot, og hvem jeg hater, av en eller annen grunn blir de ikke syk i det hele tatt.

    - Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Så denne barnehagen za * al. Og jeg er redd for å gi til skolen i det hele tatt.

    - Å ja. Du vil sitte som Timofeev å sitte opp til 12 natt matematikk for å løse.

    - Ja, som om jeg ikke var nok for skolen min i denne matematikken.

    - Nei, hva gjør du på denne jobben, hva? Sitter. I det minste, slik at interessen var, og ikke en stol bare. Penger? Ja, og du har ingen penger. Hele tiden jeg gråter for deg.

    - Ja, menn kommer vanligvis overalt. Snart vil kvinner pløye på byggeplasser, og menn sitter på billettkontoret.

    - Ja, de sitter allerede, lin, på billettkontoret. Du går til Dixie.

    - Hva er jeg i Dixie? Vi har en ung fyr i "fem". Sunn. Det viser at det er klart at det ikke engang drikker.

    - I dag nektet jeg å kysse korset i dag i kirken på dåpen. Så faren banket bare hodet mitt med dette korset. Men enda morsomt. Da jeg strakte korset, avrundet jeg mine øyne. Men faren var ikke forvirret og forsiktig bludded på pannen. Da sa han hvordan den samme historien var med å synge i kirkekoret, hvorfra han heller ikke forventer at han ikke var ute og nektet.

    - Jeg jobbet i første skift i går, og i midten av dagen var jeg så kult det ble, rett til å lære, og da ble kjøpere oversvømmet. Jeg tror: Vel, x * Enten du kom opp, var jeg uten deg, så p ** Dato var?!

    - Vi betyr at du vil lære å gjøre med deg. Øv deg med deg. Da vil du prøve uten meg. Vi kan da video. Da vil vi gjøre øyenvipper, så vil jeg fortsatt vise en peeling for ansiktet, deretter massasje.

    - Massasje, også videosamtaler?

    - Vel, det første stadiet kan bare se på YouTube, og deretter løse.

    - Overalt er disse protesterene overalt alle aggressive. Og mer aggressive filmer.

    - Og spill?

    - Oh yeah, uansett hvordan du kommer til Nikita, hele tiden dreper han noen der.

    - Dette er også 23. februar. Dumt så. Fra ti, det viser seg at personen på jobben tjent i hæren bare bestefaren, som jobber i ingeniøravdelingen. Resten er som oss. Hva gir ingen oss gaver da da? Vi er i like vilkår. Jeg vil også ha en smak for bilen!

    - Nyheter, det betyr, vår president uten en lue på frosten. Ja, og vel, det uten en lue ser du? Jeg ber deg!

    "Da jeg nettopp kommet i Moskva, sto et telt med pølser i nærheten av Leninist-biblioteket. Og jeg hadde litt penger, men det var veldig mye, fordi jeg gikk hele dagen i sentrum. Og jeg kommer til dette teltet og spør: "Hva kan du spise på 30 rubler her?" Og der sier tanten til meg: "Ingenting!"

    "Hun er meg:" Kjærlighet, ta med laderen. " Og jeg rister i det hele tatt når jeg ringer meg på en eller annen måte. Che, Bl * H, det er ikke klart hvem jeg er, hva? Du, BL *, vil du virkelig ha en TRA * med en hare?

    - Alla, Tatian? Dette er Rita, ja. Rieteltor. Vi har en trafikkork på Warszawa-motorveien. Så jeg dro bilen og nå kom jeg inn i minibussen til t-banen. Jeg skal til deg med offentlig transport, jeg vil være på 20 minutter. Jeg beklager meg, slike arbeidsmomenter. Greit. MEN? Penger? Ring kan, men der har du en omtrentlig mengde på omtrent ett hundre og femti tusen. Er du klar til å gi en slik sum penger? Dekker? .. Ja, i prinsippet. Nei, vel, femti rubler er vanskelig, selvfølgelig, vil være. Så i rimelige grenser, så å si.

    Illustrasjon: Natalie Kate Phalinan

    Les mer