Vår film "Hundens hjerte" viste seg å være en plagiering på italienerne. De har en god baller

Abonner på vår kanal!

I 1998 ble filmskjermen utgitt på TV-skjermbildene til Bulgakovs "Dog's Heart". Maleriet for forfatterskapet til Vladimir Bortko ble en kult i mange år. Sitater av professoren i Preobrazhensky på farene ved aviser og ruiner i hodene gikk til folket takket være filmen, ikke en bok.

Fordi filmen fortsatt er mer tilgjengelig. Og ballene er morsomme der, og professoren er et lagerhus av visdom. Jeg likte folket. Ja, og objektivt blir filmen fjernet veldig bra. Men gjør holdningen til Bortko-arbeidet etter at du har lært at dette er den bokstavelige angeren i den italienske filmen i 1976?

Nettverket så tvisten, men hvis filmen er basert på boken, så kan det være plagiering? Bare en og samme historie fortalt på forskjellige måter. Men faktum er at Bortko bokstavelig talt inspirert av den italienske filmen, lån derfra både operatørens mottakelser og veksling av noen scener.

Det er imidlertid forskjeller. Kollens kuler er ganske uskyldige Balbes enn en avl, og skaper noen problemer. Han er oppriktig, han er ikke fremmed for sin vennlighet. Italienerne i Sharicikov blir forelsket i Zinka! Men Preobrazhensky i den europeiske versjonen ser veldig besatt ut av en despot med maniske sekker: hans maske er understreket ubehagelig. Og de sitater som vi dro til folket på grunn av visdom her er oppkjøpt av en satirisk nyanse.

Å være menneskelig. Ballene i dette universet er fortsatt MILACH.

Ja, og det generelle løftet om filmen fra italienere er en slags humanistiske ideer. Som, selv hunden har rett til lykke. Mens en ekkel bestefar med hans tro kan være ferdig med skjebnen og gjøre det han våkner.

Romantisk linje. Baller og Zina.

Ærlig, jeg husker ikke hvilke ideer som legger Bulgakov i originalen - jeg leste i en fjern ungdom (og jeg kommer ikke til å gjenopprette) bare for en interessant tomt - så den politiske og sosiale undertekten så nysgjerrige med a High Bell Tower: Bare bekymret for en hundens skjebne. Og fra dette punktet vant italienerne synspunkter: flere humane baller, det er lettere for ham å sympatisere. Og det virker for meg at italienerne forstår forfatteren om forfatteren på sin egen måte. Mens i den russiske versjonen av Co., er en concompompetitive agitator: kommunisme dårlig. Intelligentsia er bra. Hva er særegent for tiden jeg skjøt Bortko på. Hvis noen forstår spørsmålet - fortell meg i kommentarene.

En nøyaktig: Begge versjonene er gode. Og der og det spiller Sharicikov utmerkede skuespillere (bare annerledes). Og vår versjon, og med et "vitenskapelig" synspunkt, ble fjernet mer detaljert og plausible: for eksempel forblir italienerne faktisk bak kulissene, og man motsetter ikke den andre. Snarere, et annet titt på en historie.