For en måned siden, sa farvel til troppen, nå det tidligere Khirol "Gogol Center" Cyril Serebrennikov skrev i sin Instagram at "teater og frihet er viktigere og bredere, og derfor livlig alle slags tjenestemenn, omstendigheter og enda viktigere enn deres skapere. Prøv å gjøre teatret forble i live, og frihet var nødvendig for deg. " Og den aller første viste et eksempel, frigjøring for noen dager siden "Man ugift" - en levende salme av frihet og imdensitet av menneskelig bevissthet og vilje.
Vel, hvilken frihet du trenger å starte et prosjekt der ytelsen begynte å være glitrende, men bare toppunktet i hele isfjellet? I dag fortsetter mange Moskva teatre å gjøre støvdekkene der Chekhov faller ut, da Dostoevsky, Ostrovsky. Bolds sette utenlandske klassikere, desperate - samtidige.
Men Odoevsky! Dette er i det hele tatt?
Spørsmålet er incollektivt - hvilken av oss husker minst "byen i Tabakcoque", den innenlandske "Alice in Wonderland", et eventyr om eventyrene til XIX-bukten i en musikkboks? Silventmen svarer på dette spørsmålet hele festivalen "Odoevsky-Fest". Noen dager i teatret leselekturene, viste en film om Odoevsky, gjorde en utstilling. Vel, i seg selv, viste en forestilling.
Prince Vladimir Odoyevsky var alle: Writer, Culinary, Mystic, Alchemist, Philologist, Offisiell, Meloman. Etter hans død, i det XXI århundre ble han også Nikita Cukushkina. Og han ble Odoevsky, ble også alt: både og en skuespiller og den avdøde i tunnelbanen uten vegne, og Beethoven og mest musikk. Og andre skapere av "Man uten vegne" ble alt: Det er ingen adskillelse på regissøren (Kirill Serebrennikov), skuespilleren (Nikita Kukushkin), komponist (Peter IDU), dramatiker (Valery Pecheikin), scenograf (Alexander Bartelekov). Ytelsen kalles - en kollektiv essay. Og komponisten som skrev musikk for ham, satt umiddelbart, på scenen, og deltar aktivt i aksjon.
Scenen innrammet en rekke bundet verktøy - tilsynelatende piano, men når dekslene og veggene er åpnet, er det helt konverterte mekanismer synlige, noe som gjør sine egne lyder på en hyda av det velkjente prinsippet. Faktisk er dette et verktøy, en pangaronicon, oppfunnet av komponisten spesifikt for ytelsen. Han minner oss om den princely whim av Oryoevsky, som har ganske mesteparten av staten brukt på bygging av en stor kropp som heter Sebastianon, beregnet for utførelsen av Boach FuGues.
Hele ytelsen er en rekke referanse til den virkelige, historiske prinsen, og hentet fra sine skrifter paralleller med det som skjer i dag, og samtidig manifestet kraften i den menneskelige ånd og kropp som er legemliggjort i kunstneren Kukushkin. Som vandrer rundt i hallen ("slå av, vennligst telefon, ok?"), Det viser seg alle musklene dine i en akrobatisk skisse, så snakker tysk, det strømmer inn i en plutselig, all feiende raseri, som om det plutselig dematerrer , fusjonere med lyd. Pangarmonicon. Det tar av - og det blir klart at før oss er det ideelle resultatet av Serebrennikov: Takk til ham, den interessante skuespilleren Kukushkin omgjort til en ekte stor kunstner.
Full Nikita Kukushkin lanserte et program for å hjelpe pensjonister trengende
Kirill Serebrennikov vil forlate posten av kunstnerisk direktør i Gogol Center
Gogol sentrum åpnet salget av billetter til den nye sesongen
Foto: IRA Polar